Sommertanker...

Det første året med ny læreplan er over - et lærerikt år (ikke lærer-ikt) - både for organisasjon, lærer og elev (skulle jeg tro). Selv om vi lærere hadde fått litt (lite) opplæring i læreplanen, kom nok innholdet likevel som et sjokk den dagen vi skulle begynne undervisninga, og ikke minst underveis i skoleåret. Fylket har ikke tilbudt rare utdanningstilbudet til oss fotsoldater, men heller prioritert skoleledere. Med det resultat at Kunnskapsløftet fortsatt kommer til å komme som små sjokk på lærere de neste årene, og med det resultat at mange kommer til å se bort fra elementer i planene de ikke føler seg sikre på - som digitale ferdigheter. Dette igjen resulterer i at digitalt utstyr er/ fortsatt vil bli en mangelvare på mange skoler, og hvordan skal man da kunne arbeide mot de ambisiøse målene i lærerplanen? Jeg ser for meg en meget dårlig sirkel det kan være vanskelig for mange skoler å komme ut av.

Når jeg i tillegg hører på nyhetene at veldig mange unge lærere ikke ser for seg et langt yrkesliv i skolen blir jeg nesten skole-deprimert i disse sommertider. Hvem skal da presse på skoleledere, skoleeiere og lærere for å skaffe digitalt utstyr og kompetanse? Kanskje hadde nettopp en satsing på utstyr i skolen vært en veg å gå for å hindre at unge lærere flykter fra skolen - for hvem gidder å irritere seg over tungrådde byråkratiske offentlige organisasjoner i årevis når det private næringslivet sloss om kompetanse og kan tilby både høgere lønn og mindre frustrasjon? Jeg har tenkt tanken mange ganger selv - og det høres forlokkende ut bortsett fra at næringslivet har stor mangel på det som gjør skolen attråverdig: elever!

Jeg gleder meg til sommeren og til det neste skoleåret - og jeg ønsker meg ikke bare fint vær, men også digitalt utstyr som kan være med på å gjøre jobben mulig, og ikke minst: enda morsommere!

God sommer:)