Sommertanker...

Det første året med ny læreplan er over - et lærerikt år (ikke lærer-ikt) - både for organisasjon, lærer og elev (skulle jeg tro). Selv om vi lærere hadde fått litt (lite) opplæring i læreplanen, kom nok innholdet likevel som et sjokk den dagen vi skulle begynne undervisninga, og ikke minst underveis i skoleåret. Fylket har ikke tilbudt rare utdanningstilbudet til oss fotsoldater, men heller prioritert skoleledere. Med det resultat at Kunnskapsløftet fortsatt kommer til å komme som små sjokk på lærere de neste årene, og med det resultat at mange kommer til å se bort fra elementer i planene de ikke føler seg sikre på - som digitale ferdigheter. Dette igjen resulterer i at digitalt utstyr er/ fortsatt vil bli en mangelvare på mange skoler, og hvordan skal man da kunne arbeide mot de ambisiøse målene i lærerplanen? Jeg ser for meg en meget dårlig sirkel det kan være vanskelig for mange skoler å komme ut av.

Når jeg i tillegg hører på nyhetene at veldig mange unge lærere ikke ser for seg et langt yrkesliv i skolen blir jeg nesten skole-deprimert i disse sommertider. Hvem skal da presse på skoleledere, skoleeiere og lærere for å skaffe digitalt utstyr og kompetanse? Kanskje hadde nettopp en satsing på utstyr i skolen vært en veg å gå for å hindre at unge lærere flykter fra skolen - for hvem gidder å irritere seg over tungrådde byråkratiske offentlige organisasjoner i årevis når det private næringslivet sloss om kompetanse og kan tilby både høgere lønn og mindre frustrasjon? Jeg har tenkt tanken mange ganger selv - og det høres forlokkende ut bortsett fra at næringslivet har stor mangel på det som gjør skolen attråverdig: elever!

Jeg gleder meg til sommeren og til det neste skoleåret - og jeg ønsker meg ikke bare fint vær, men også digitalt utstyr som kan være med på å gjøre jobben mulig, og ikke minst: enda morsommere!

God sommer:)

Noen tanker bak "Egenprodusert lyrikk med audiovisuelt uttrykk"

Vi hadde vel ideen før vi kom på samlinga til Digitale tekster i norskfaget, men verktøyet ble klart for oss på kurset; nemlig bruk av programmet Jumpcut til å lage illustrerte dikt. I utgangspunktet hadde vi tenkt på å bruke Photostory, men vi så mange fordeler med å bruke et verktøy som ligger på nett - og som derfor blir enkelt for elevene å jobbe med, uansett hvor de var.

På skolen vår har vi parallellagte norsktimer, og vi jobber mye i fagteam. I norskseksjonen har vi et ypperlig samarbeid der det er åpent for å prøve nye ting, der vi kan komme med tydelig tilbakemelding og der vi som regel ender opp med opplegg som dekker mange mål i læreplanen - opplegg vi sikkert ikke hadde kommet til uten dette samarbeidet. En av disse kollegaene går sammen med oss på kurset - og Lennybloggeren har skrevet en god og lang beskrivelese av et diktopplegg vi kjørte på vg1 nå rett før sommerferien. Dette er en kommentar til opplegget; tanker bak og erfaringer vi gjorde oss.


Under mål om sammensatte tekster står det:
"Eleven skal kunne tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengengen mellom innhold, form og formål"
Videre:
"Eleven skal kunne beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo (...) og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde" (mine kursiveringer).

Det er ambisiøse mål, og det vi veit av erfaring at den beste måten elevene lærer på er å gjøre - lage selv - og gjennom erfaringer med dette arbeidet se hva som fungerer, hva som ikke fungerer, hvilke begrensninger mediet har, sjangeren har osv. Elever syns for eksempel det er veldig gøy å lage film, men i det de begynner arbeidet skjønner de at det er en omstendig prosess som krever godt forarbeidt, gode undersøkelser, godt utstyr og ikke minst kompetanse til å bruke og utnytte utstyret på en god måte. Derfor tenkte vi som så: Hvordan skal elevene få opp kompetanse på forhold mellom skrift og bilde, samspillet mellom disse og ikke minst sammenhengen mellom form og formål? Vi endte med at elevene kunne forsøke å lage noe selv, for dermed kanskje få et bevisst forhold til hvordan man kan bruke bilder til å lage et nytt estetisk uttrykk - eller utvide det allerede eksisterende skriftlige uttrykket. Som utgangspunkt ville vi bruke lyrikk som "første" tekst, fordi dette er et kunstuttrykk som tar i bruk mange virkemidler og som elevene også er vant til å se bildelagt, gjennom musikklyrikk og musikkvideoer.

Elevene møtte på mange utfordringer i arbeidet, ikke minst syns de det var vanskelig å finne gode bilder som kunne illustrere diktet. En ide til seinere er kanskje å si at elevene skal ta bildene de bruker selv - for dermed å bevisstgjøre dem enda mer på hvordan det visuelle uttrykket skal være. De lykkes også bare delvis med å gjenskape rytmen i diktet: Mange har blitt overivrige i bruken av mediet og tatt med for mange bilder - vi snakka i klassen om fordelene av å bruke ett bilde flere ganger for nettopp å få fram dette elementet. Videre erfarte elevene at ikke alle dikt egner seg til å få bilder "oppå" seg; mange valgte utradisjonelle dikt som også var veldig korte - og disse elevene gjorde det ikke så lett for seg selv.
En siste utfordring noen av elevene møtte, og som disse syns nærmest var uoverkommelig, var skrekken for datamaskinen og alle andre tekniske duppedingser og finesser. Jeg har noen i min klasse som er sånn, og de hadde en veldig bratt læringskurve de dagene dette arbeidet pågikk. De har kanskje ikke lært så mye om forholdet mellom tekst og bilde, men de har lært at det krever en viss kompetanse innenfor data for overhode å forstå forholdet mellom noen av disse ulike mediene.

Dette er noen omkringliggende tanker om et undervisningsopplegg der opplegget bare er en kort vei mot det overordnede målet, nemlig de ambisiøse målene under sammensatte tekster i lærplanen.