fredag 7. september 2007
onsdag 5. september 2007
Digitekst-samling
Så var vi igang igjen. Det er godt å måtte sette seg ned, få litt input, få noen praktiske oppgaver og ikke minst - ha satt av tid til å jobbe litt konsentrert og aktivt med "digitekst". Jeg prøver å holde noe ved like i det daglige, men det blir dårligere med reflekson og ikke minst lesing. Etter denne samlinga vil jeg kanskje prioritere nettopp det igjen.
mandag 27. august 2007
Nytt skoleår - nye (u)muligheter
En sommer er lang og mye går i glemmeboka. Også bloggen, som nesten mister sin funksjon når den ikke oppdateres jevnlig. Men plutselig vekkes interessen igjen, når jeg får mail om at en eller annen der ute vil ha tilgang til å redigere wiki-siden jeg oppretta før sommerferien! Siden heter Norskressurser og er ment som en side der alle kan legge ut gode opplegg i forbindelse med Kunnskapsløftet. Og så måtte jeg inn der og titte litt, og da tenkte jeg at kanskje jeg skulle lage en link til den fra bloggen min, og VIPS - så er vi igang igjen. Blogg, wikier, læringsplattformer, glemte brukernavnt og passord...
De digitale utfordringene står i kø, men med velvillige IKT-folk på skolen og en holdning til elevene om at dette skal vi ikke prøve, men vi skal gjøre, så er jeg ganske positiv til det nye digitale skoleåret. Og jeg håper at mulighetene blir flere enn umulighetene...
De digitale utfordringene står i kø, men med velvillige IKT-folk på skolen og en holdning til elevene om at dette skal vi ikke prøve, men vi skal gjøre, så er jeg ganske positiv til det nye digitale skoleåret. Og jeg håper at mulighetene blir flere enn umulighetene...
tirsdag 19. juni 2007
Sommertanker...
Det første året med ny læreplan er over - et lærerikt år (ikke lærer-ikt) - både for organisasjon, lærer og elev (skulle jeg tro). Selv om vi lærere hadde fått litt (lite) opplæring i læreplanen, kom nok innholdet likevel som et sjokk den dagen vi skulle begynne undervisninga, og ikke minst underveis i skoleåret. Fylket har ikke tilbudt rare utdanningstilbudet til oss fotsoldater, men heller prioritert skoleledere. Med det resultat at Kunnskapsløftet fortsatt kommer til å komme som små sjokk på lærere de neste årene, og med det resultat at mange kommer til å se bort fra elementer i planene de ikke føler seg sikre på - som digitale ferdigheter. Dette igjen resulterer i at digitalt utstyr er/ fortsatt vil bli en mangelvare på mange skoler, og hvordan skal man da kunne arbeide mot de ambisiøse målene i lærerplanen? Jeg ser for meg en meget dårlig sirkel det kan være vanskelig for mange skoler å komme ut av.
Når jeg i tillegg hører på nyhetene at veldig mange unge lærere ikke ser for seg et langt yrkesliv i skolen blir jeg nesten skole-deprimert i disse sommertider. Hvem skal da presse på skoleledere, skoleeiere og lærere for å skaffe digitalt utstyr og kompetanse? Kanskje hadde nettopp en satsing på utstyr i skolen vært en veg å gå for å hindre at unge lærere flykter fra skolen - for hvem gidder å irritere seg over tungrådde byråkratiske offentlige organisasjoner i årevis når det private næringslivet sloss om kompetanse og kan tilby både høgere lønn og mindre frustrasjon? Jeg har tenkt tanken mange ganger selv - og det høres forlokkende ut bortsett fra at næringslivet har stor mangel på det som gjør skolen attråverdig: elever!
Jeg gleder meg til sommeren og til det neste skoleåret - og jeg ønsker meg ikke bare fint vær, men også digitalt utstyr som kan være med på å gjøre jobben mulig, og ikke minst: enda morsommere!
God sommer:)
Når jeg i tillegg hører på nyhetene at veldig mange unge lærere ikke ser for seg et langt yrkesliv i skolen blir jeg nesten skole-deprimert i disse sommertider. Hvem skal da presse på skoleledere, skoleeiere og lærere for å skaffe digitalt utstyr og kompetanse? Kanskje hadde nettopp en satsing på utstyr i skolen vært en veg å gå for å hindre at unge lærere flykter fra skolen - for hvem gidder å irritere seg over tungrådde byråkratiske offentlige organisasjoner i årevis når det private næringslivet sloss om kompetanse og kan tilby både høgere lønn og mindre frustrasjon? Jeg har tenkt tanken mange ganger selv - og det høres forlokkende ut bortsett fra at næringslivet har stor mangel på det som gjør skolen attråverdig: elever!
Jeg gleder meg til sommeren og til det neste skoleåret - og jeg ønsker meg ikke bare fint vær, men også digitalt utstyr som kan være med på å gjøre jobben mulig, og ikke minst: enda morsommere!
God sommer:)
fredag 8. juni 2007
Noen tanker bak "Egenprodusert lyrikk med audiovisuelt uttrykk"
Vi hadde vel ideen før vi kom på samlinga til Digitale tekster i norskfaget, men verktøyet ble klart for oss på kurset; nemlig bruk av programmet Jumpcut til å lage illustrerte dikt. I utgangspunktet hadde vi tenkt på å bruke Photostory, men vi så mange fordeler med å bruke et verktøy som ligger på nett - og som derfor blir enkelt for elevene å jobbe med, uansett hvor de var.
På skolen vår har vi parallellagte norsktimer, og vi jobber mye i fagteam. I norskseksjonen har vi et ypperlig samarbeid der det er åpent for å prøve nye ting, der vi kan komme med tydelig tilbakemelding og der vi som regel ender opp med opplegg som dekker mange mål i læreplanen - opplegg vi sikkert ikke hadde kommet til uten dette samarbeidet. En av disse kollegaene går sammen med oss på kurset - og Lennybloggeren har skrevet en god og lang beskrivelese av et diktopplegg vi kjørte på vg1 nå rett før sommerferien. Dette er en kommentar til opplegget; tanker bak og erfaringer vi gjorde oss.
Under mål om sammensatte tekster står det:
"Eleven skal kunne tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengengen mellom innhold, form og formål"
Videre:
"Eleven skal kunne beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo (...) og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde" (mine kursiveringer).
Det er ambisiøse mål, og det vi veit av erfaring at den beste måten elevene lærer på er å gjøre - lage selv - og gjennom erfaringer med dette arbeidet se hva som fungerer, hva som ikke fungerer, hvilke begrensninger mediet har, sjangeren har osv. Elever syns for eksempel det er veldig gøy å lage film, men i det de begynner arbeidet skjønner de at det er en omstendig prosess som krever godt forarbeidt, gode undersøkelser, godt utstyr og ikke minst kompetanse til å bruke og utnytte utstyret på en god måte. Derfor tenkte vi som så: Hvordan skal elevene få opp kompetanse på forhold mellom skrift og bilde, samspillet mellom disse og ikke minst sammenhengen mellom form og formål? Vi endte med at elevene kunne forsøke å lage noe selv, for dermed kanskje få et bevisst forhold til hvordan man kan bruke bilder til å lage et nytt estetisk uttrykk - eller utvide det allerede eksisterende skriftlige uttrykket. Som utgangspunkt ville vi bruke lyrikk som "første" tekst, fordi dette er et kunstuttrykk som tar i bruk mange virkemidler og som elevene også er vant til å se bildelagt, gjennom musikklyrikk og musikkvideoer.
Elevene møtte på mange utfordringer i arbeidet, ikke minst syns de det var vanskelig å finne gode bilder som kunne illustrere diktet. En ide til seinere er kanskje å si at elevene skal ta bildene de bruker selv - for dermed å bevisstgjøre dem enda mer på hvordan det visuelle uttrykket skal være. De lykkes også bare delvis med å gjenskape rytmen i diktet: Mange har blitt overivrige i bruken av mediet og tatt med for mange bilder - vi snakka i klassen om fordelene av å bruke ett bilde flere ganger for nettopp å få fram dette elementet. Videre erfarte elevene at ikke alle dikt egner seg til å få bilder "oppå" seg; mange valgte utradisjonelle dikt som også var veldig korte - og disse elevene gjorde det ikke så lett for seg selv.
En siste utfordring noen av elevene møtte, og som disse syns nærmest var uoverkommelig, var skrekken for datamaskinen og alle andre tekniske duppedingser og finesser. Jeg har noen i min klasse som er sånn, og de hadde en veldig bratt læringskurve de dagene dette arbeidet pågikk. De har kanskje ikke lært så mye om forholdet mellom tekst og bilde, men de har lært at det krever en viss kompetanse innenfor data for overhode å forstå forholdet mellom noen av disse ulike mediene.
Dette er noen omkringliggende tanker om et undervisningsopplegg der opplegget bare er en kort vei mot det overordnede målet, nemlig de ambisiøse målene under sammensatte tekster i lærplanen.
På skolen vår har vi parallellagte norsktimer, og vi jobber mye i fagteam. I norskseksjonen har vi et ypperlig samarbeid der det er åpent for å prøve nye ting, der vi kan komme med tydelig tilbakemelding og der vi som regel ender opp med opplegg som dekker mange mål i læreplanen - opplegg vi sikkert ikke hadde kommet til uten dette samarbeidet. En av disse kollegaene går sammen med oss på kurset - og Lennybloggeren har skrevet en god og lang beskrivelese av et diktopplegg vi kjørte på vg1 nå rett før sommerferien. Dette er en kommentar til opplegget; tanker bak og erfaringer vi gjorde oss.
Under mål om sammensatte tekster står det:
"Eleven skal kunne tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengengen mellom innhold, form og formål"
Videre:
"Eleven skal kunne beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo (...) og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde" (mine kursiveringer).
Det er ambisiøse mål, og det vi veit av erfaring at den beste måten elevene lærer på er å gjøre - lage selv - og gjennom erfaringer med dette arbeidet se hva som fungerer, hva som ikke fungerer, hvilke begrensninger mediet har, sjangeren har osv. Elever syns for eksempel det er veldig gøy å lage film, men i det de begynner arbeidet skjønner de at det er en omstendig prosess som krever godt forarbeidt, gode undersøkelser, godt utstyr og ikke minst kompetanse til å bruke og utnytte utstyret på en god måte. Derfor tenkte vi som så: Hvordan skal elevene få opp kompetanse på forhold mellom skrift og bilde, samspillet mellom disse og ikke minst sammenhengen mellom form og formål? Vi endte med at elevene kunne forsøke å lage noe selv, for dermed kanskje få et bevisst forhold til hvordan man kan bruke bilder til å lage et nytt estetisk uttrykk - eller utvide det allerede eksisterende skriftlige uttrykket. Som utgangspunkt ville vi bruke lyrikk som "første" tekst, fordi dette er et kunstuttrykk som tar i bruk mange virkemidler og som elevene også er vant til å se bildelagt, gjennom musikklyrikk og musikkvideoer.
Elevene møtte på mange utfordringer i arbeidet, ikke minst syns de det var vanskelig å finne gode bilder som kunne illustrere diktet. En ide til seinere er kanskje å si at elevene skal ta bildene de bruker selv - for dermed å bevisstgjøre dem enda mer på hvordan det visuelle uttrykket skal være. De lykkes også bare delvis med å gjenskape rytmen i diktet: Mange har blitt overivrige i bruken av mediet og tatt med for mange bilder - vi snakka i klassen om fordelene av å bruke ett bilde flere ganger for nettopp å få fram dette elementet. Videre erfarte elevene at ikke alle dikt egner seg til å få bilder "oppå" seg; mange valgte utradisjonelle dikt som også var veldig korte - og disse elevene gjorde det ikke så lett for seg selv.
En siste utfordring noen av elevene møtte, og som disse syns nærmest var uoverkommelig, var skrekken for datamaskinen og alle andre tekniske duppedingser og finesser. Jeg har noen i min klasse som er sånn, og de hadde en veldig bratt læringskurve de dagene dette arbeidet pågikk. De har kanskje ikke lært så mye om forholdet mellom tekst og bilde, men de har lært at det krever en viss kompetanse innenfor data for overhode å forstå forholdet mellom noen av disse ulike mediene.
Dette er noen omkringliggende tanker om et undervisningsopplegg der opplegget bare er en kort vei mot det overordnede målet, nemlig de ambisiøse målene under sammensatte tekster i lærplanen.
tirsdag 1. mai 2007
SMS som autentisk tekst
Det eneste digitale hjelpemiddelet som jeg tror alle elevene behersker veldig godt er mobiltelefonen. Mange er selvsagt flinke på data også, men vi har alltid noen som syns datamaskiner er skummelt, og de styrer unna så snart de kan. Disse har likevel mobiltelefon og de bruker den som andre ungdommer mye til sms/teksmeldinger. Tekstmeldinger er et skriftlig medium, som bare kan taes i bruk gjennom et digitalt verktøy, mobilen. At elevene skal beherske digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i den nye læreplanen (Kunnskapsløftet), og på vg3 skal elevene også se hvordan tekst blir overført til et medium fra et annet. Bruk av sms i norskfaget kan også legitimeres gjennom andre mål i læreplanen, men det er spesielt målet fra vg3 jeg vil støtte meg på i dette undervisningsopplegget.
Jeg er litt opptatt av at elevene skal kjenne til de mediespesifikke sjangrene, også teksmeldingssjangeren. Jeg vil derfor at elevene får i lekse å finne tekstmeldinger fra tre forskjellige "kategorier"; 1) fortellende, 2) informativ og 3) ekspressiv eller appelativ. Elevene skal finne autentiske meldinger, helst fra egen innboks eller utboks. Det kan med andre ord også være meldinger elevene har skrevet selv. Målet med dette opplegget skal være
1) at elvene blir kjent med ulike typer sms-meldinger - og hva som kjennetegner disse
2) at elevene blir bevisst teksmelding-sjangeren
3) at elevene skal bli flinkere til å vurdere hvordan ulike tekster egner seg til ulike formål.
Elevene skal skrive disse tekstmeldingene av ordrett. Deretter skal elevene få i oppdrag å skrive den informative meldingen som et informasjonsskriv, den fortellende meldingen som et postkort/ e-post, og den ekspressive eller appelative meldingen som en kort tekst eller reklametekst. Jeg vil deretter at elevene gir disse tre små tekstene til en annen elev i klassen, som skal ta fram mobilen og skrive disse meldingene om igjen som en sms-melding tilbake til avsenderen. Jeg syns det er viktig at elevene skriver disse sms-meldingene på mobilen slik at sms-en blir så autentisk som mulig. Avsenderen skal som et tredje ledd i dette opplegget sammenligne de tre "meldingene"; den opprinnelige sms-en, den mer utfyllende teksten, og sms-en som ble skrevet utifra den utfyllende teksten. Hvordan har meldingene endret seg, hvilken melding fungerte best, hvilken av de tre kategoriene melding fungerte best som sms, eller mer utfyllende tekst osv. Her kan det kanskje være lurt å lage et skjema som elevene fyller ut, eller elevene kan skrive et refleksjonsnotat som kan leveres inn til lærer, legges i mappe, eller som kan være utgangspunkt for videre arbeid.
Vurderingskriteriene for dette arbeidet skal som alltid være kjent for elevene på forhånd. Hva og hvordan dette skal vurderes avhenger litt av hva elevene trenger å bli vurdert i og hva elevene trener å øve seg på (muntlig framlegging, skriftlig arbeid, arbeid i gruppe, presentasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler, sammensatt tekst osv).
Tidsomfang på et slikt opplegg: 2 - 3 timer avhengig av hva opplegget skal resulteres i, om produktet skal være individuelt eller gruppearbeid, om det skal presenteres muntlig osv.
Dette er et lite opplegg som kanskje ikke er så veldig kreativt og spennende, men som jeg tror kan være lærerikt. Det jeg iallefall tror er at sms kan, og bør brukes også i undervisningsøyemed - jeg har bare ikke tenkt på det før...
Jeg er litt opptatt av at elevene skal kjenne til de mediespesifikke sjangrene, også teksmeldingssjangeren. Jeg vil derfor at elevene får i lekse å finne tekstmeldinger fra tre forskjellige "kategorier"; 1) fortellende, 2) informativ og 3) ekspressiv eller appelativ. Elevene skal finne autentiske meldinger, helst fra egen innboks eller utboks. Det kan med andre ord også være meldinger elevene har skrevet selv. Målet med dette opplegget skal være
1) at elvene blir kjent med ulike typer sms-meldinger - og hva som kjennetegner disse
2) at elevene blir bevisst teksmelding-sjangeren
3) at elevene skal bli flinkere til å vurdere hvordan ulike tekster egner seg til ulike formål.
Elevene skal skrive disse tekstmeldingene av ordrett. Deretter skal elevene få i oppdrag å skrive den informative meldingen som et informasjonsskriv, den fortellende meldingen som et postkort/ e-post, og den ekspressive eller appelative meldingen som en kort tekst eller reklametekst. Jeg vil deretter at elevene gir disse tre små tekstene til en annen elev i klassen, som skal ta fram mobilen og skrive disse meldingene om igjen som en sms-melding tilbake til avsenderen. Jeg syns det er viktig at elevene skriver disse sms-meldingene på mobilen slik at sms-en blir så autentisk som mulig. Avsenderen skal som et tredje ledd i dette opplegget sammenligne de tre "meldingene"; den opprinnelige sms-en, den mer utfyllende teksten, og sms-en som ble skrevet utifra den utfyllende teksten. Hvordan har meldingene endret seg, hvilken melding fungerte best, hvilken av de tre kategoriene melding fungerte best som sms, eller mer utfyllende tekst osv. Her kan det kanskje være lurt å lage et skjema som elevene fyller ut, eller elevene kan skrive et refleksjonsnotat som kan leveres inn til lærer, legges i mappe, eller som kan være utgangspunkt for videre arbeid.
Vurderingskriteriene for dette arbeidet skal som alltid være kjent for elevene på forhånd. Hva og hvordan dette skal vurderes avhenger litt av hva elevene trenger å bli vurdert i og hva elevene trener å øve seg på (muntlig framlegging, skriftlig arbeid, arbeid i gruppe, presentasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler, sammensatt tekst osv).
Tidsomfang på et slikt opplegg: 2 - 3 timer avhengig av hva opplegget skal resulteres i, om produktet skal være individuelt eller gruppearbeid, om det skal presenteres muntlig osv.
Dette er et lite opplegg som kanskje ikke er så veldig kreativt og spennende, men som jeg tror kan være lærerikt. Det jeg iallefall tror er at sms kan, og bør brukes også i undervisningsøyemed - jeg har bare ikke tenkt på det før...
torsdag 26. april 2007
Det digitale klasserommet
Det er mange utfordringer med det digitale klasseromme. Skal elevene få ha mobiltelefonen framme - ikke for å ringe, men for å notere inn lekser, eksamensdatoer ol. eller høre på musikk? Skal elevene legge vekk bærbare pc-er, eller slå av stasjonære når de sitter i nærheten, når jeg ønsker å få oppmerksomeheten deres? Eller som idag: Skal elevene få sitte og se på DVD via kanon på lerret i klasserommet i spisefri og fritime? I utgangspunktet kjenner jeg at jeg er skeptisk (selv om jeg tillater både musikk på øret og mobilen framme i timene); bør ikke elevene heller være sosiale, snakke med hverandre, flørte, gjøre lekser, tvinne tommeltotter og sladre i disse etterlengta fritimene framfor å sitte foran en skjerm? På den annen side kjenner jeg meg som en gammel kjerring idet jeg ytrer min reservasjon overfor elevene, som på sin side argumenterer med at flørte kan de gjøre hvor som helst, og de som ikke vil se på film kan jo gå i kantina eller biblioteket eller på gangen. Jeg lurer på hvor vi skal sette grensene, om vi overhode skal sette grenser - eller om jeg bare er nettopp ei gammel kjerring som overhode gidder å bekymre meg over konsekvensene av nettopp det digitale klasserommet?
lørdag 21. april 2007
Første innlegg
Nå er vi igang med kurset "Digitale tekster i norskfaget", og jeg oppretter en blogg for første gang. Det skal bli spennende å se om den blir like fin i virkeligheten som i hodet mitt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
