Det eneste digitale hjelpemiddelet som jeg tror alle elevene behersker veldig godt er mobiltelefonen. Mange er selvsagt flinke på data også, men vi har alltid noen som syns datamaskiner er skummelt, og de styrer unna så snart de kan. Disse har likevel mobiltelefon og de bruker den som andre ungdommer mye til sms/teksmeldinger. Tekstmeldinger er et skriftlig medium, som bare kan taes i bruk gjennom et digitalt verktøy, mobilen. At elevene skal beherske digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i den nye læreplanen (Kunnskapsløftet), og på vg3 skal elevene også se hvordan tekst blir overført til et medium fra et annet. Bruk av sms i norskfaget kan også legitimeres gjennom andre mål i læreplanen, men det er spesielt målet fra vg3 jeg vil støtte meg på i dette undervisningsopplegget.
Jeg er litt opptatt av at elevene skal kjenne til de mediespesifikke sjangrene, også teksmeldingssjangeren. Jeg vil derfor at elevene får i lekse å finne tekstmeldinger fra tre forskjellige "kategorier"; 1) fortellende, 2) informativ og 3) ekspressiv eller appelativ. Elevene skal finne autentiske meldinger, helst fra egen innboks eller utboks. Det kan med andre ord også være meldinger elevene har skrevet selv. Målet med dette opplegget skal være
1) at elvene blir kjent med ulike typer sms-meldinger - og hva som kjennetegner disse
2) at elevene blir bevisst teksmelding-sjangeren
3) at elevene skal bli flinkere til å vurdere hvordan ulike tekster egner seg til ulike formål.
Elevene skal skrive disse tekstmeldingene av ordrett. Deretter skal elevene få i oppdrag å skrive den informative meldingen som et informasjonsskriv, den fortellende meldingen som et postkort/ e-post, og den ekspressive eller appelative meldingen som en kort tekst eller reklametekst. Jeg vil deretter at elevene gir disse tre små tekstene til en annen elev i klassen, som skal ta fram mobilen og skrive disse meldingene om igjen som en sms-melding tilbake til avsenderen. Jeg syns det er viktig at elevene skriver disse sms-meldingene på mobilen slik at sms-en blir så autentisk som mulig. Avsenderen skal som et tredje ledd i dette opplegget sammenligne de tre "meldingene"; den opprinnelige sms-en, den mer utfyllende teksten, og sms-en som ble skrevet utifra den utfyllende teksten. Hvordan har meldingene endret seg, hvilken melding fungerte best, hvilken av de tre kategoriene melding fungerte best som sms, eller mer utfyllende tekst osv. Her kan det kanskje være lurt å lage et skjema som elevene fyller ut, eller elevene kan skrive et refleksjonsnotat som kan leveres inn til lærer, legges i mappe, eller som kan være utgangspunkt for videre arbeid.
Vurderingskriteriene for dette arbeidet skal som alltid være kjent for elevene på forhånd. Hva og hvordan dette skal vurderes avhenger litt av hva elevene trenger å bli vurdert i og hva elevene trener å øve seg på (muntlig framlegging, skriftlig arbeid, arbeid i gruppe, presentasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler, sammensatt tekst osv).
Tidsomfang på et slikt opplegg: 2 - 3 timer avhengig av hva opplegget skal resulteres i, om produktet skal være individuelt eller gruppearbeid, om det skal presenteres muntlig osv.
Dette er et lite opplegg som kanskje ikke er så veldig kreativt og spennende, men som jeg tror kan være lærerikt. Det jeg iallefall tror er at sms kan, og bør brukes også i undervisningsøyemed - jeg har bare ikke tenkt på det før...
Dette er en blogg som jeg har oppretta i forbindelse med kurset "Digitale tekster i norskfaget" på NTNU 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hei,
Dette høres ut som et spennende opplegg der elevene får utvikle flere ferdigheter og former for kunnskap. Lykke til!
Mvh
Arne Johannes
Du har spennende og presise tanker om didaktisk bruk av sms-språket. Jeg er sikker på at undervisningsopplegget du skisserer er gjennomførbart. Jeg har selv gjort liknende ting med mine studenter, f.eks latt dem skrive om tekstmeldinger til e-post og brev og deretter latt dem kommentere forskjellene. Syntaktiske, morfologiske og modale forskjeller. Dette er funksjonell grammatikk, anvendt på autentiske, nyproduserte tekster fra samme klasserom. Det fins mange relevante aspekter i denne tenkinga. Skal bli spennende å se hvordan det går med opplegget ditt...
Harald M. Iversen
Hei
Personlig synes jeg at mål 3 er mest interessant, men for å komme dit er er lurt at elevene for arbeide med autentiske tekster de selv har produsert. Håpet er jo at de skal bli bevisst de ulike grepene de selv bruker, mer eller mindre ubevisst. Ved å bruke ungdommens egen sjanger- tekstmeldingen, tror jeg sjansen for å lykkes er størst.
Mvh.Snefrid
Hei,
jeg synes også dette virker spenstig og bra. Det som jeg tror blir utfordringa er elevens behandling av resultatet, det vil si hva eleven får ut av å sammenligne sin egen melding, sin egen omskriving og en medelevs forsøk på å melde det samme innhold. Her kan det nok hende at medelevens produkt blir så langt fra utgangspunktet at eleven kan få problemer med å gjennomføre en fruktbar komparasjon. En annen utfordring blir å definere hvilken melding som fungerte best. Men denne utfordringen gjelder vel alltid.
Og Elisabeth, dette er kun betraktinger som jeg mener man må være bevisst på, og ikke en kritikk av opplegget - for det kommer jeg sikkert til å kopiere:)
Mvh Lennart
Fint innlegg! Jeg tror opplegget ditt er gjennomførbart ut og vil gjerne prøve det ut i klasserommet - viss det er greit? Kommunikasjon og at den fungerer er veldig viktig og jeg arbeider mye med det i norskfaget.
Hilde
Legg inn en kommentar